Karlstadmodellen – en
språkutviklingsmodell
Hovedmålsetninger
Beskrivelse av Karlstadmodellen
Karlstadmodellen
er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig
språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen
handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av
språk og kommunikasjon
Karlstadmodellen
bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra
praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike
språk-og innlæringsvansker.
Modellen
bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er
basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene
Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært
knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til
Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold
til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert
modell basert på solide faglige begrunnelser.
Karlstadmodellen
bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler
oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen
tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er
et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger
som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen
bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.
Karlstadmodellens tre hjørnestener
Rekkefølge og sammenheng /
gjennomføring av Karlstadmodellen:
De fleste
av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk.
Den første er en bok om performativ
kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn
av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.
Performativ
kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det
oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når
det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig,
bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må
barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det
vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte
”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning, turtaking
og begynnende sortering og kategorisering.
Bok 1 har
12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik
at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre
motorikk og imitasjon.
I bok 2 er
målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31
periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers
kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som
andre kan forstå.
Bok 3 er
oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for
fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige
utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13
”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot
talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et
ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke
treordsetninger, starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket
sitt til andre barn og voksne.
Aktuelt materiell
Følgende
bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:
Bøkene kan
kjøpes på www.akademika.no. Bøker som
ikke er oversatt ennå:
Arbeidsmateriell
kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har
vært vanlig at Hjelpemiddelsentralen
har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.
Hva kan foresatte evt. bidra med i
forhold til Karlstadmodellen.
Modellens
grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som
står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant
annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de
nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av
hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.
Karlstadmodellen – en
språkutviklingsmodell
Hovedmålsetninger
Beskrivelse av Karlstadmodellen
Karlstadmodellen
er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig
språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen
handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av
språk og kommunikasjon
Karlstadmodellen
bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra
praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike
språk-og innlæringsvansker.
Modellen
bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er
basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene
Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært
knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til
Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold
til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert
modell basert på solide faglige begrunnelser.
Karlstadmodellen
bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler
oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen
tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er
et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger
som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen
bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.
Karlstadmodellens tre hjørnestener
Rekkefølge og sammenheng /
gjennomføring av Karlstadmodellen:
De fleste
av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk.
Den første er en bok om performativ
kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn
av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.
Performativ
kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det
oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når
det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig,
bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må
barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det
vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte
”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning,
turtaking og begynnende sortering og kategorisering.
Bok 1 har
12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik
at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre
motorikk og imitasjon.
I bok 2 er
målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31
periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers
kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som
andre kan forstå.
Bok 3 er
oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for
fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige
utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13
”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot
talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et
ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke treordsetninger,
starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket sitt til andre barn
og voksne.
Aktuelt materiell
Følgende
bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:
Bøkene kan
kjøpes på www.akademika.no. Bøker som
ikke er oversatt ennå:
Arbeidsmateriell
kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har
vært vanlig at Hjelpemiddelsentralen
har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.
Hva kan foresatte evt. bidra med i
forhold til Karlstadmodellen.
Modellens
grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som
står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant
annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de
nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av
hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.
Tiltakspakke 8 Karlstadmodellen
Karlstadmodellen – en
språkutviklingsmodell
Hovedmålsetninger
Beskrivelse av Karlstadmodellen
Karlstadmodellen
er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig
språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen
handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av
språk og kommunikasjon
Karlstadmodellen
bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra
praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike
språk-og innlæringsvansker.
Modellen
bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er
basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene
Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært
knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til
Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold
til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert
modell basert på solide faglige begrunnelser.
Karlstadmodellen
bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler
oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen
tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er
et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger
som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen
bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.
Karlstadmodellens tre hjørnestener
Rekkefølge og sammenheng /
gjennomføring av Karlstadmodellen:
De fleste
av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk.
Den første er en bok om performativ
kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn
av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.
Performativ
kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det
oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når
det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig,
bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må
barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det
vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte
”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning,
turtaking og begynnende sortering og kategorisering.
Bok 1 har
12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik
at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre
motorikk og imitasjon.
I bok 2 er
målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31
periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers
kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som
andre kan forstå.
Bok 3 er
oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for
fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige
utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13
”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot
talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et
ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke
treordsetninger, starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket
sitt til andre barn og voksne.
Aktuelt materiell
Følgende
bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:
Bøkene kan
kjøpes på www.akademika.no. Bøker som
ikke er oversatt ennå:
Arbeidsmateriell
kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har
vært vanlig at Hjelpemiddelsentralen
har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.
Hva kan foresatte evt. bidra med i
forhold til Karlstadmodellen.
Modellens
grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som
står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant
annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de
nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av
hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.