Karlstadmodellen – en språkutviklingsmodell

 

Hovedmålsetninger

 

Beskrivelse av Karlstadmodellen

Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av språk og kommunikasjon

Karlstadmodellen bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike språk-og innlæringsvansker.

 

Modellen bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert modell basert på solide faglige begrunnelser.

 

Karlstadmodellen bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.

 

Karlstadmodellens tre hjørnestener

 

Rekkefølge og sammenheng / gjennomføring av Karlstadmodellen:

De fleste av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk. Den første er en bok om performativ kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.

Performativ kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig, bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte ”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning, turtaking og begynnende sortering og kategorisering.

 

 

 

Bok 1 har 12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre motorikk og imitasjon.

 

I bok 2 er målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31 periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som andre kan forstå.

 

Bok 3 er oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13 ”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke treordsetninger, starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket sitt til andre barn og voksne.

 

Aktuelt materiell

Følgende bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:

 

Bøkene kan kjøpes på www.akademika.no. Bøker som ikke er oversatt ennå:

 

Arbeidsmateriell kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har vært  vanlig at Hjelpemiddelsentralen har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.

 

Hva kan foresatte evt. bidra med i forhold til Karlstadmodellen.

Modellens grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.

 

 

 

 

Karlstadmodellen – en språkutviklingsmodell

 

Hovedmålsetninger

 

Beskrivelse av Karlstadmodellen

Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av språk og kommunikasjon

Karlstadmodellen bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike språk-og innlæringsvansker.

 

Modellen bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert modell basert på solide faglige begrunnelser.

 

Karlstadmodellen bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.

 

Karlstadmodellens tre hjørnestener

 

Rekkefølge og sammenheng / gjennomføring av Karlstadmodellen:

De fleste av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk. Den første er en bok om performativ kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.

Performativ kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig, bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte ”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning, turtaking og begynnende sortering og kategorisering.

 

 

 

Bok 1 har 12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre motorikk og imitasjon.

 

I bok 2 er målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31 periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som andre kan forstå.

 

Bok 3 er oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13 ”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke treordsetninger, starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket sitt til andre barn og voksne.

 

Aktuelt materiell

Følgende bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:

 

Bøkene kan kjøpes på www.akademika.no. Bøker som ikke er oversatt ennå:

 

Arbeidsmateriell kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har vært  vanlig at Hjelpemiddelsentralen har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.

 

Hva kan foresatte evt. bidra med i forhold til Karlstadmodellen.

Modellens grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.

 

 

Tiltakspakke 8 Karlstadmodellen

 

 

Karlstadmodellen – en språkutviklingsmodell

 

Hovedmålsetninger

 

Beskrivelse av Karlstadmodellen

Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering, som strekker seg fra tidlig språkstimulering av nyfødte til lese- og skriveopplæring i skolealder. Modellen handler om strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av språk og kommunikasjon

Karlstadmodellen bygger på teori om barns språkutvikling, og den er basert på erfaringer fra praksisfelt og fra forsknings- og utviklingsarbeid omkring barn med ulike språk-og innlæringsvansker.

 

Modellen bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom og er basert på professor Irene Johanssons forskning og utviklingsarbeid. Irene Johansson arbeider ved Universitetet i Karlstad i Sverige og har også vært knyttet til universitetet i Umeå. I Norge er hun blant annet knyttet til Sørlandets kompetansesenter, som arbeider mye med Karlstadmodellen i forhold til tidlig stimulering. Modellen kan derfor sies å være en praksisrelatert modell basert på solide faglige begrunnelser.

 

Karlstadmodellen bygger på et humanistisk syn på mennesker og menneskers utvikling. Vi utvikler oss i samspill med andre. Ut i fra et slikt grunnsyn må språktreningen tilpasses hvert enkelt barn ut i fra deres behov og forutsetninger. Modellen er et verktøy, ikke en metodisk oppskriftbok. Språktrenere må være gode pedagoger som følger barnets hastighet, motivasjon og forutsetninger. Språktreningen bygger på det som er barnets styrke for å utvikle det som er svakt.

 

Karlstadmodellens tre hjørnestener

 

Rekkefølge og sammenheng / gjennomføring av Karlstadmodellen:

De fleste av Irene Johanssons bøker vedrørende Karlstadmodellen er oversatt til norsk. Den første er en bok om performativ kommunikasjon, som man begynner på om barnet er baby, eller om det på grunn av kognitivt nivå eller andre forutsetninger må begynne her.

Performativ kommunikasjon handler om å gjøre taleren bevisst på bruk av språket og at det oppleves hensiktsmessig. Barnet benytter seg av performativ kommunikasjon når det tar kontakt med en annen for å oppnå noe. Da opptrer barnet hensiktsmessig, bevisst og målrettet. For å kunne oppnå målet om denne type kommunikasjon, må barnet beherske grunnleggende ferdighet som for eksempel objektpermanens; det vil si vite at ting finnes selv om de ikke ser dem der og da. Vi leker jo ofte ”borte titt-tei” med de minste. Barna må kunne noe om årsak - virkning, turtaking og begynnende sortering og kategorisering.

 

 

 

Bok 1 har 12 programmer som tilpasses enkeltindividet og som har korrekte øvelser, slik at barnet får bedre øyekontakt, bedre samspill, bevissthet mot lyder, bedre motorikk og imitasjon.

 

I bok 2 er målet at barnet skal få et praktisk brukbart språk. Ved slutten av de 31 periodene som står beskrevet i boka skal barnet forstå noe om andre menneskers kommunikasjon, kunne uttrykke egne behov, følelser og tanker på en måte som andre kan forstå.

 

Bok 3 er oppbygging av enkel grammatikk. I praksis er denne boken et hjelpemiddel for fremmedspråklige barn, barn med spesifikke språkvansker eller betydelige utviklingsforsinkelser og for autister. Innholdet består av 13 ”treningsmoduler” som har som mål å hjelpe barnet til å rette oppmerksomhet mot talen, for blant annet å kunne høre forskjell på konsonanter i starten av et ord, forstå enkle setninger, forstå forskjellen på spørre- ordene, uttrykke treordsetninger, starte og bestemme et samtaletema og kunne tilpasse språket sitt til andre barn og voksne.

 

Aktuelt materiell

Følgende bøker er oversatt til norsk og utgis på Info Vest Forlag:

 

Bøkene kan kjøpes på www.akademika.no. Bøker som ikke er oversatt ennå:

 

Arbeidsmateriell kan kjøpes gjennom Marias verkstad med adresse www.mariasverkstad.com. Det har vært  vanlig at Hjelpemiddelsentralen har godtatt søknad om slikt utstyr til bruk i hjemmet.

 

Hva kan foresatte evt. bidra med i forhold til Karlstadmodellen.

Modellens grunnprinsipp er at et større nettverk tar del i opplæringen. Mennesker som står nært barnet må være gode informanter. Det er viktig å få informasjon blant annet om barnets interesser. Tilpasning av språktrening gjøres i samråd med de nærmeste i barnets hverdag. Det ideelle er om trening kan inngå som en del av hverdagslige rutiner, samt på flere arenaer som barnet deltar i.